Skolens historie

Bleiker videregående skole ble opprettet i 1969, da med navnet Asker yrkesskole. Den offisiell innvielsen av nåværende skolebygg skjedde 10. april 1980. Arkitektfirmaet Arnstein Arneberg v/arkitekt Solemslie har tegnet bygget. Skolen fikk bygget egen hall til transportfag i 1997 og et tilbygg med plass til 60 elever og arbeidsrom for lærere ble ferdigstilt i 2003. Nedenfor følger en beskrivelse av skolen og dens virke i de første årene, ført i pennen av vår tidligere lærer Trygve Helland.

  1. Bleiker videregående skole - et tilbakeblikk
  2. Fra pionertiden
  3. Asker yrkesskole blir en realitet
  4. Det første møtet - en sjokkartet opplevelse
  5. Skolehverdagen den første tiden
  6. Litt om elevenes hjelpemidler den gangen
  7. Behov for utviding av skolen undervisningstilbud
  8. Brannen i Askerhallen
  9. Planlegging av nytt skolebygg
  10. Asker yrkesskole får nytt navn
  11. Forberedelse skolestart
  12. Skolestart i nytt skolebygg
  13. Lærerkollegiet og andre ansatte
  14. Nye tilbud opprettes - andre tilbud nedlegges
  15. Dataalderen gjør sitt inntog
  16. Noen ansatt forlater skolen - nye kommer til

Bleiker videregående skole - et tilbakeblikk

Jeg er blitt anmodet om å bidra til å få i stand en hjemmeside for Bleiker videregående skole, og siden jeg er en av dem som var med helt fra da skolen ble etablert i 1969, har jeg sagt meg villig til å bidra med å gi et historisk tilbakeblikk fra den første tiden og noen år framover.

Dette tilbakeblikket vil nok være preget av hvordan jeg selv opplevde denne epoken. Andre tilsatte ville hatt en annen historie å berette.

Litt nostalgi har jeg heller ikke greid å styre unna, og det kommer særlig til uttrykk ved at jeg innimellom har flettet inn linjer fra et hyllingsdikt til skolens første rektor, Ole Johan Slaatta, ved avskjedsfesten for han sommeren 1983.

Noen vil kanskje reagere over at rektor Slaatta har fått en så sentral plass i denne del av skolens historie, men de som var med i startfasen og i årene som fulgte, vet hvilken innsats han gjorde for skolen i arbeidet med å få opprettet nye undervisningstilbud, og ikke minst den rollen han spilte i arbeidet med å få bygd den nye Bleiker videregående skole.

Med hilsen Trygve Helland, tidligere lærer ved skolen.

Fra pionertiden

Forløperen til Asker yrkesskole
Vi skriver år 2004, og Bleiker videregående skole har rukket å bli 35 år. Dette er noe av historien om hvordan det hele startet.

Da Bærum yrkesskole startet nytt skoleår høsten 1967, møtte to nytilsatte lærere til lærerrådsmøte i skolens lokaler i Sandvika. Torstein Eker kom fra Norheimsund yrkesskule i Hardanger, og Trygve Helland fra Fylkesyrkesskulen i Høyanger. Sammen skulle de to lærerne undervise ved to nyopprettede filialklasser i Jern og metall i Asker, nærmere bestemt på Sem, i lokaler som hadde tilhørt den da nedlagte Statens småbrukslærerskole. Stedet er i dag kjent som Sem Gjestegård.

Dette tiltaket var noe nytt for ungdom fra Asker som tok sikte på en yrkesutdanning rettet mot praktiske fag. Hittil var Bærum yrkesskole i Sandvika det nærmeste alternativ. Men Askerbygda var i sterk vekst, og behovet for utdanningstilbud innen yrkesfag var i høy grad til stede. I 1965 ble det oppnevnt en plankomite som straks startet arbeidet med å få bygget en egen yrkesskole i Asker.

Så tilbake til Sem. Det var ikke mye som minnet om en yrkesskole som møtte de to lærerne da de tok de nye lokalitetene i øyesyn. Selve skoleverkstedet hadde tidligere vært et sløydverksted ved "Småbruker’n", som den nedlagte småbrukslærerskolen kaltes på folkemunne.

Hovedlærer Morstad fra Bærum hadde brukt en stor del av sommerferien til å pusse opp lokalet, samt å montere arbeidsbenker. Men det fantes ingen verktøymaskiner og heller ingen arbeidsmaterialer. Her var det bare å brette opp ermene og sette i gang.

Og så møtte elevene til skolestart. For dem må det ha vært en sjokkartet opplevelse. En av elevene var en unggutt ved navn Bjørn Windelstad. Mon tro om det var på Sem at Bjørn bestemte seg for å bli lærer og komme tilbake til skolen?

Elevene ble straks engasjert med montering av nye verktøymaskiner etter hvert som disse ankom. Andre bygde materialreoler og sjauet med materialer. For lærerne var det viktig å overbevise om at også dette arbeidet hadde en læringseffekt, og det ble stort sett godtatt. Det hele gikk med liv og lyst.

De to lærerne hadde skaffet seg kost og losji ved Småbruker’n, der det fremdeles var drift med jordbruk, hagebruk, biavlsinstitutt og dessuten pedagogisk etterutdanning for agronomer. Og kveldene ble ofte lange for de to lærerne i arbeidet med å klargjøre verkstedet og tilrettelegge for teoriundervisningen. Ved siden av den praktiske delen måtte de også ta all teoriundervisning, med unntak av norsk. Den biten kom det lærere fra Sandvika og tok seg av.

Det kan jo være artig å nevne at teoriundervisningen foregikk i samme bygning som Bondevikregjeringens såkalte Sem-erklæring ble til.

Undervisningen kom etter hvert i god gjenge, men en måtte lære seg kunsten å improvisere. En hadde for eksempel ingen gymsal, men med Skaugumåsen, Semsvannet og Vestmarka i umiddelbar nærhet hadde man et godt alternativ.

Dette var på mange måter en fin tid. Mer idylliske omgivelser kunne en ikke ønske seg. Litt rauting fra kuene som gikk og beitet ned mot Semsvannet, eller en traktor som iblant kjørte forbi, var det eneste som forstyrret teoriundervisningen.

Slik tilbrakte de to filialklassene i to år sin anonyme tilværelse, så anonym at mange Askerbøringer knapt visste at dette undervisningstilbudet eksisterte. I 1969 var imidlertid tiden inne for å ta farvel med Sem, fra en på mange måter fin, men tross alt nokså isolert tilværelse.

Asker yrkesskole blir en realitet

I 1968 ble det etter avtale med bonde Bjørn Mortensen besluttet å starte opp Asker yrkesskole i underetasjen i den nye Asker ishall, som var under oppføring. Mortensen hadde på privat initiativ bygget ishallen, og sto som eier av denne.

Det ble bestemt at yrkesskolen skulle ha følgende klasser:

  • 2 klasser jern- og metall (overført fra Sem)
  • 1 klasse for bilmekanikere
  • 1 klasse for sterkstrømselektrikere
  • 1 klasse for svakstrømselektrikere

Disse ble tilsatt:
Ole Johan Slaatta - Rektor
Torstein Eker og Trygve Helland - Jern- og metallavdelingen
Terje Tormodsrud - Bilavdelingen
Reidar Burud - Sterkstrømavdelingen
Kåre Hatlestad - Svakstrømavdelingen
Arild Gabrielsen - Teorifag
Bjørg Krattebøl - Kontorsektoren

Det første møtet - en sjokkartet opplevelse

Skolestart var satt til 18. august 1969, men ble utsatt til 1.september. De tilsatte møtte 27.august til befaring av "skolelokalene". Dette ble nærmest en sjokkartet opplevelse. Skolens tiltenkte lokaler bar nemlig preg av å være en byggeplass.

Vi følte oss nokså himmelfallen
første gangen vi sto foran Askerhallen
Vi tittet litt skeptisk på rektor Ole
som friskt presenterte vår nye skole

Nei, vi startet ikke i prektige saler
ble ikke henvist til flotte lokaler
Fra et lite verksted og smia på Sem
vokste Asker yrkesskole frem

Det slitet som fulgte skal ei her berøres
Vi nevner det kun, det slik det bør gjøres
Pionertidens ånd, den usynlige rammen
det var den som lå bakom og sveiset oss sammen

Det er verdt å understreke at samarbeidet i startfasen ga grunnlag for et solid fellesskap. Dette kom til uttrykk mange ganger i årene som fulgte, og bidro til å skape et ekstra godt miljø ved skolen.

Her er kort fortalt situasjonen ved oppstart:

  • verkstedgolvene var ikke ferdigstøpte, og lokalene manglet elektrisk installasjon
  • verktøymaskiner og verktøy manglet, med unntak av det som ble overført fra Sem, men som inntil videre ikke kunne installeres, men som i begynnelsen ble flittig benyttet av de andre avdelingene
  • pulter og øvrig undervisningsutstyr manglet
  • kontorutstyr manglet

Det måtte derfor bli mange improviserte løsninger utover i høstsemesteret. Heldigvis hadde vi inntil videre fått beholde smia på Sem, og der var elevene ved jern- og metallklassene engasjert helt fram mot jul med å lage verktøytavler, arbeidsbenker, sveisebåser m.m. så vel til egen avdeling som til de andre avdelingene.

Teoriundervisningen foregikk i Askerhallen, og i lunchpausen, ved bytte mellom praktisk og teoretisk undervisning, måtte lærerne kjøre elevene i skytteltrafikk mellom de to stedene.

For øvrig ble det mange lange arbeidsdager for alle den første tiden. Og først henimot jul kom en i gang med en tilnærmet normal undervisning.

Skal man trekke noen konklusjon, våger jeg den påstand at dette tross alt var en lærerik tid både for lærere og elever. Ja, elevene må ikke glemmes i denne sammenheng. Med ekte "stå på" - humør deltok de i arbeidet med å gjøre skolen klar for ordinær undervisning.

Skolehverdagen den første tiden

Som nevnt måtte en ty til improvisasjoner. Her er et eksempel fra kroppsøving:

  • Eier av Askerhallen, Bjørn Mortensen, var daglig å se på sine spaserturer/inspeksjoner, ledsaget av en fryktinngytende schäfer. Han var ikke den person man umiddelbart tok kontakt med. Det hendte imidlertid at han hadde behov for ulike former for hjelp, for eksempel opprydding etter ishockeykamper, og som motytelse for å rydde fikk elevene benytte ishallen i kroppsøvingstimene.

Skolehverdagen forøvrig fortonte seg noe annerledes enn hva tilfellet er i dag, både for elever og lærere. Her er noen få eksempler:

  • I underetasjen i Askerhallen tjente lærerværelset opprinnelig også som kontor, hvor kontorutstyret besto av en skrivemaskin og en stensilmaskin. Lærerne måtte skrive prøver for hånd på et gjennomslagsark, deretter sette dette i stensilmaskinen og sveive fram ønsket antall eksemplarer. Iblant var en uheldig, og da måtte en starte skrivingen på nytt.
  • Stensilmaskinen var for øvrig i bruk i flere år framover. Et stort fremskritt var da stensilmaskinen ble byttet ut med en første generasjons kopieringsmaskin. Denne hadde rosa spesialark, som hadde en lei tendens til å brenne seg fast.
  • Etter en tid ble det etablert kontor i rommet foran rektors kontor, og da ble det bedre plass på lærerrommet. Og vi var ikke flere enn at det var plass til alle rundt det lille bordet når lunchen skulle inntas. Etter hvert som nye linjer ble opprettet og staben økte, ble det heller trangt på lærerrommet når det skulle avholdes møter i lærerråd. Senere, jeg husker ikke når, ble det plassert en kontorbrakke utenfor hovedinngangen, og noe senere ble det satt opp en undervisningsbrakke på plassen på nedsiden av Askerhallen. Og da ble jo alt "så meget bedre".
  • Plassen på nedsiden ble benyttet til parkeringsplass, men også til forskjellige andre formål, bl.a. som tivoliområde. Og da vinduene i skolens eneste teoriklasserom vendte ut mot plassen, var det ikke fritt for at elevene var mer opptatt av det som foregikk utenfor enn inne i klasserommet. En gang mens de holdt på å rigge opp tivoliutstyr, var alles blikk rettet ut av vinduet, og læreren hadde tydelige problemer med å få oppmerksomhet. Men det var i alle fall helt stille i klassen, inntil en av elevene brøt tausheten og ropte: "Se, nå går pariserhjulet!"

    Denne og lignende historier kan sikkert lærer Kjell Ryen ved elektroavdelingen berette. Han var nemlig elev ved jern- og metallinjen i skoleåret 1971/72, og ved elektro-sterkstrømlinjen i 1972/73.

Litt om elevenes hjelpemidler den gangen

  • Kalkulator hadde knapt noen hørt om. Ved elektroavdelingen ble det brukt regnestav for å utføre matematiske beregninger. Først i andre halvdel av 1970-tallet ble kalkulatoren tatt i bruk i den videregående skolen.
  • Datamaskiner eksisterte ikke i skolen. Og dette ligger ikke så veldig langt tilbake i tid. IBM lanserte sin første PC -personlig datamaskin- i 1981, og Apple sin modell Machintosh kom på markedet i 1983. Internett fikk sitt store gjennombrudd her til lands i 1995.
  • Mobiltelefon var et ukjent begrep. Det kan vel heller ikke betraktes som et hjelpemiddel, men en kan vanskelig forestille seg elevenes skolehverdag uten denne lille tingesten.

For de av oss som var med i disse første årene er dette en del av historien, og minner oss om den enorme utvikling som har foregått. For dagens elever fortoner det seg som en fjern fortid.

Behov for utviding av skolens undervisningstilbud

Det opprinnelige undervisningstilbudet var rettet inn mot tradisjonelle "guttefag". Ikke minst rektor Slaatta var opptatt av å få etablert tilbud også for jenter. Og nå begynte skolen å vokse og bre seg utover i bygda.

Rektor Slaatta sto på, han kastet ei anker
var stadig opptatt av nye tanker
Nye linjer – et stadig krav
"Vi stiller opp" – det var rektors svar

Nye avdelinger vokste frem
Lierskogen, Billingstad, Føyka og Sem
Staben den økte, ble ganske stor
vi fikk ikke plass rundt vårt lille bord

Vi hadde det trangt det skal ingen benekte
men viljen til innsats og driv den var ekte
Og nettopp vår trangboddhet lærte oss det:
toleranse, respekt, det er stikkord for fred

De nyopprettede linjene de første årene

Skoleåret 1970/71:

  • 1 klasse i sømfag, undervisningssted Føyka
  • 1 " husstell ", Risenga
  • 1 parallellklasse i svakstrøm, Askerhallen
  • Sjåførkurs, voksenopplæring, Buskerud Fjernhjelpsleir, Lierskogen

Skoleåret 1971/72:

  • Ny linje for dekorasjon og reklame, undervisningssted Birøkterlagets eiendom Billingstad, Sem ble også benyttet

Skoleåret 1972/73:

  • 1 klasse for tannlegeassistenter, undervisningssted Føyka
  • 1 parallellklasse i dekorasjon og reklame, Billingstad
  • 1 parallellklasse i sterkstrøm, Askerhallen
  • Kranføreropplæring, voksenopplæring, Fjernhjelpsleiren, Lierskogen

Skoleåret 1973/74:

  • 1 parallellklasse for tannlegeassistenter, undervisningssted Føyka

Skoleåret 1974/75:

  • 2 klasser i automasjonsteknikk, undervisningssted Askerhallen
  • 1 parallellklasse i husstell, Solvang ungdomsskole

Brannen i Askerhallen

Vi ble glad i vår skole, som stort sett fungerte
Så en morgen vi sto der, lamslått, sjokkerte
Var all vår innsats til ingen nytte?
Om natten var hallen blitt flammenes bytte

Natt til 9.mai 1972 oppsto det brann i Askerhallen. Det var et fryktelig syn som møtte de ansatte da de møtte opp om morgenen. Smeltet tjærepapp og isolasjonsmasse rant som en lavastøm nedover taket, og vindusglass sprang i biter med iltre smell. Kontorene var helt nedsotet, og store vannmengder fra den smeltede isen oppe i hallen rant gjennom taket og ned på verktøymaskiner og annet verdifullt utstyr.

Igjen var rektor den fødte leder
og dette skal sies til Slaattas heder:
Med entusiasme, ukuelig mot
gikk han foran og ryddet i vannsøl og sot.

Med rektor i spissen satte kontoransatt, lærere og elever i gang med et omfattende opprydningsarbeid. Småbranner ble slukket, kostbart måleutstyr og øvrig utstyr ble flyttet til de indre deler av underetasjen, midlertidige lemmer måtte settes opp foran vinduene, og presenninger måtte henges opp for å avlede smeltevannet ned i store søppelkontainere, for på den måten hindre skade på verktøymaskiner og annet kostbart utstyr.

Skolen i Askerhallen var stengt i en uke for å få utbedret skadene. Hele denne uken drev personalet og en del elever på for å få skolen i gang snarest mulig. Skolelokalene var temmelig nedsotet, og med innleid hjelp ble lokalene vasket fra gulv til tak.

Smått om senn kom en i gang med undervisningen igjen, men lang tid framover måtte en avlede vannet fra taket.

Planlegging av nytt skolebygg

Et lite lyspunkt i alt dette triste
var tanken på det som vi alle visste:
at før eller siden den ville der stå
den nye skolen vi håpet slik på

Årene 1974/75 ble merkeår i skolens historie. Planlegging av nytt skolebygg var i gang.

Og selv om det ennå gikk flere år
i trange og slett ikke lette kår
for sitt hjertebarn, den nye skole
han holdt oss i ånde, vår rektor Ole

Planer tok form, avgjørelser truffet
og her skulle slett ingen føle seg skuffet
Planer ble fremlagt, vi tegninger leste
vi følte vi deltok for fullt i det meste

Ved siden av sine daglige gjøremål ble hver enkelt av de ansatte oppfordret til å gi sin vurdering av planene for nybygget, det være seg utforming av verkstedlokaler eller klasserom. I tillegg var lærerrådet sterkt engasjert. Ja, vi følte virkelig at vi deltok for fullt i det meste.

Asker yrkesskole får nytt navn

I 1976 ble Lov om videregående opplæring innført, og dette medførte at nå skulle "videregående skole" være en del av skolens navn, og kommunenavn burde utelates. Etter en del fram og tilbake ble det nye navnet Bleiker videregående skole.

Forberedelse skolestart

Våren 1979 ble det lagt opp til flytting av samtlige "filialklasser" og klassene fra Askerhallen til nybygget. Nybygget var nå tilnærmet ferdig. Og for å sitere rektor Slaatta: "Atter en gang var personalet på barrikadene og utførte en glimrende innsats for å få skolen i gang til rett tid høsten 1979."

Skolestart i nytt skolebygg

Så – endelig, etter flere års strev
sto nyskolen klar for den første elev
hva Slaatta nå følte, vi vet ikke visst
en ting er sikkert, han var ikke trist

Samfunnets krav de er med og bringer
en studieretning på annenhver finger
fem hundre elever og vel så det
er litt av et ansvar å sitte med

Ved Bleiker videregående skole var det nå opprettet fem studieretninger:

  • Håndverks- og industrifag (HI)
  • Husholdningsfag (HH)
  • Husflids- og estetiske fag (HE)
  • Sosial- og helsefag (SH)
  • Handel og kontorfag

Skolen hadde nå 24 klasser og i tillegg 4 voksenopplæringsklasser.

Noe helt nytt i undervisningstilbudet i 1979 var en 4-elevers klasse i industrimontering/allmennpraktisk trening. Det spesielle ved dette undervisningstilbudet var at hver enkelt elev måtte få en opplæring etter eget funksjonsnivå og behov. For å nevne noe om funksjonsnivå har elevene vært alt fra rullestolbrukere med alle bistandsbehov, autister uten språk og med få begreper, til elever tilnærmet såkalte "normalelever".

Det var et uttrykt mål i størst mulig grad å integrere denne elevgruppen inn i den videregående skolen.

Arbeidsoppgavene har vært varierte, fra enkelt monteringsarbeid til mer avanserte produkter. Det kan også nevnes at elever fra denne klassen har mottatt Asker Rotary’s pris, som gis til den elev eller de elever som har hatt størst framgang gjennom skoleåret.

Lærerkollegiet og andre ansatte

Forholdene var nå med ett blitt så store
vi dannet ei lenger en gruppe rundt bordet
Nye kollegaer, alle var spente
på alt dette nye vi hadde i vente

Men det tør vi påstå, ja nå med det samme
den skepsis vi hadde ble straks gjort til skamme
For selv om vår bakgrunn var høyst forskjellig
vi holdt ikke bare vårt eget som hellig

Vi fikk vist for oss selv, men også for andre
at allmenn- og yrkesfag sammen kan vandre
Og selv om vi syns vi fortjener litt heder
vi sannelig deler den raust med vår leder

Lærerne som nå skulle arbeide sammen hadde høyst forskjellig bakgrunn. Noen hadde i tillegg til sin lærerutdanning en solid bakgrunn fra industri eller forsvar, mens andre hadde akademisk bakgrunn fra universitet og høyskoler. Lærere ved studieretning for Handels- og kontorfag hadde en helt annen bakgrunn enn lærere fra Håndverks- og industrifag. Men som det framgår av verselinjene ovenfor gikk samarbeidet uten store friksjoner, og litt etter litt framsto lærerstaben som et samlet kollegium.

Ikke bare lærerstaben vokste. Antall kontoransatte økte, og i tillegg ble det tilsatt vaktmestere.

Nye tilbud opprettes - andre tilbud nedlegges

Allerede i skoleåret 1980/81 økte klassetallet. Skolen var i stadig vekst. Nye tilbud ble opprettet, men også noen ble nedlagt. Skoleåret 1982/83 hadde klassetallet steget til 35 klasser, og dette tallet holdt seg ut skoleåret 1985/86. Det vil her bli for langt å gi en detaljert historikk. Det mest omfattende som hendte senere var nedleggelsen av en hel studieretning, nemlig studieretning for Handels- og kontorfag. Dette vil bli omtalt senere.

Dataalderen gjør sitt inntog

Ved oppstarten i nye lokaler kom Bleiker videregående skole med ett inn i dataalderen. Riktignok hadde klassen i automasjonsteknikk drevet med numerisk styring av en verktøymaskin mens skolen ennå befant seg i Askerhallen.

Det var spesielt studieretning for Handels- og kontorfag som hadde behov for datamaskiner, bl.a. for undervisning i tekstbehandling.

Snart tok også skolens kontoransatte den nye teknologien i bruk.

Som en av fem skoler på landsbasis fikk vår skole i 1983 være med på utprøving av en ny fagplan for grunnkurs mekanikere. Denne planen inneholdt nye områder som hydraulikk, pneumatikk, elektro og databasert styringsteknikk. Dette medførte også et tettere samarbeid mellom mekanisk avdeling og elektroavdeling, og datateknologien fikk etter hvert en sentral plass i undervisningen ved begge avdelingene. Litt etter litt ble denne utviklingen videreført til andre studieretninger.

Noen ansatt forlater skolen - nye kommer til

I årenes løp har en rekke ansatte forlatt skolen. Noen har gått til nye stillinger, andre har gått over i pensjonistenes rekker, og noen har dessverre gått bort. Samtidig har nye ansatte kommet til. Noen har markert seg mer enn andre, og burde kanskje nevnes her. Men med unntak av de som var med helt i startfasen, har vi utelatt navn, fordi dette ville føre for langt.